Scener fra en barndom

Gjennom korte episodiske tekster skrevet på en direkte og ærlig måte, får vi innblikk i en familie utenom det vanlige. Datteren i huset har et ekstremt behov for nærhet og oppmerksomhet. Mamma og pappa ser ikke ut til å imøtekomme dette behovet. Det fører til at den lille jenta til stadighet utforsker og sprenger grensene for deres tålmodighet og sin egen lek.

Hun skader seg selv, graver ned nabojenta og dytter moren ned i badekaret. Imens ser pappa på trav og mamma klager over mangel på luft. Alt skildres gjennom datterens fantasifulle øyne. Hun framstår som en forvirret jente som ikke helt har kontroll på armer og bein. Hun tilbringer også mye tid i skogen, en metafor for hennes forsøk på å utforske sin egen seksualitet.

Det er noe med denne boken som ikke slipper taket. Den unge jentas desperate søken etter nærhet er formidlet på en treffende måte. Språket er rensket for overflødige skildringer og kokt ned til stort sett dialog og direkte skildringer. Det gjør at bokens tematiske tyngde og størrelse er betydelig større en den faktiske fysiske størrelsen på 137 sider. Noe som kanskje er å foretrekke i disse mursteinsroman-tider. Åsheim får deg som leser til å sitte forskrekket over hvor destruktive familieforhold kan være sett fra en liten jentes perspektiv.