Fotografen Albert Tueis forbereder sin retrospektive utstilling på et fasjonabelt galleri i Paris, men noe mangler; bildene han tok som nittenårig militærfotograf i den franske armeen i Marokko. Disse bildene har hjemsøkt ham hele livet, men nå er han klar for å ta opp jakten på dem for å rense sin sjel.

Steget er stort fra det parisiske sosietetslivet til røffe Marokko, og en mutt dandy som Tueis er lettere forskrekket fra øyeblikket han stiger ut av taxien. Tueis er flyktningen som krysser sitt spor, og bildene er hans hellige gral. De vitner om fransk tortur og mishandling, og gir en klar assosiasjon til dagens Abu Graib–skandale i Irak.

Tueis indre kamp mot fortidige demoner betraktes med kjølig avstand. Tematikken gir potensiale til all verdens filmatiske virkemidler, men regissør Lakhmari lar seg ikke friste. Dette er en øvelse i europeisk filmfortellerkunst, og mangelen på patos er til tider provoserende. Også skuespillet bærer preg av realisme.

Denne filmen er noe så sjeldent som en norsk–marokkansk langfilm, og bør inspirere til etterfølgelse. «Blikket» er et kjærkomment innslag i en ellers forholdsvis etnosentrisk norsk filmflora.