Sissy Wish, alias Siri Wålberg, er landets tøffeste vokalist. Morten Abel har allerede hyret henne, og flere vil garantert kjøpe seg en bit av den herlige stemmen. Men hva mer enn stemmen er det med Sissy Wish?

Etter kritikeryndlingen You may breathe, står den sagnomsuste andreplaten for dør – Tuning In. Sissy har nok en gang begått fin popmusikk. Det er svært melodisk, passe stilig og med et ryddig lydbilde. Åpningslåten «About A Machine» er platas beste. Spagettiwestern–influensen er her tydelig – skarpe gitarer, pågående rytmikk og ørkenkoring. Stilig er det, men låten åpenbarer samtidig svakhetene ved plata; lite innovativ arrangering. Selv om spagettiwestern er kult, er det samtidig svært oppbrukt og bør gripes på en mer kreativ måte enn dette. Tuning In glir nemlig gjennom øregangen uten å sette seg nevneverdig fast.

Innenfor gitte konforme poprammer er Tuning In en nærmest perfekt popøvelse – alt er fint og korrekt. Men siden rammene ikke videre utfordres, blir det ikke mer enn en ok plate. Når jeg hører Sissy Wish, fantaserer jeg om at hun en gang lager et forrykende album som blåser av meg hodet. For tar hun steget opp ett nivå med neste plate, blir det en sikker klassiker.