Eg er eplenektar
Nytt semester, og ny melkesmak fra Litago. Denne våren er det grønt eple, villbringebær og kanel som slenges opp i gryta, med det fristende navnet «Morsmelkerstatning».
Resultatet er mildt sagt schizofrent.
Grønt eple og villbringebær høres unektelig ut som en fristende kombinasjon, men som melkesmak passer det dårlig. Eple og bringebær er friske, syrlige smaker, melk skal være søtt. Det er i tillegg noe overmodent over den syntetiske smaken. Det er som om eplene har falt langt fra stammen for så å ligge i sola og råtne noen dager. Kanelsmaken, som virker ment som en spiss på de friske fruktene, er fullstendig fraværende. Synd, for kanelmelk høres jo ikke dumt ut.
Opplegget med «Semesterets Litagosmak» fungerer nok best som mediestunt, med avstemninger og mye ståhei. Det er nærliggende å tro at Tines plan er at oppstyret rundt kåringen og den fjonge kua på kartongen skal få mange til å kjøpe den én gang. Det er nemlig en smakskombinasjon som fremkaller kvalme i all sin forvirrede friskhetssødme. Navnet er dermed svært så passende. Man tyr ikke til morsmelkerstatning hvis man har tilgang til ekte vare. På samme måte er det ingen grunn til å velge kua med epledrakt når man kan kjøpe sjokolade eller jordbær.
Mitt tips er at eplemelka vil bli like dypt savnet som vaniljecolaen.
Dag Grytli
