Inspirerende, men forutsigbart

Det begynte med en konferanse om rettferdighet for litt over ett år siden. Politikere, statsvitere, teologer, jurister, forfattere og filosofer har siden den gang diskutert og drøftet det svært så elementære, og akk så menneskelige begrepet rettferdighet.

Resultatet er en variert og tankevekkende essaysamling. Det eneste som plager meg er at det virker som artikkelforfatterne stort sett har vært enige.

Boken er i det hele tatt veldig politisk korrekt, både når det gjelder tematikk og argumentasjon. Likestilling, religionsfrihet, homofili, integrering og klimakvoter er problemstillinger vi er godt kjent med i rike og trygge Norge. Hva med å la en utrert liberalist beskrive rettferdighet og pengepolitikk, eller la en hardbarka realist legge ut om sitt syn på rettferdighet og sikkerhetspolitikk i et hardere internasjonalt politisk klima enn det vi i Nord-Europa er vant med?

Bokens styrke ligger i en god balanse mellom det konkrete og abstrakte: Fra Platon, Aristoteles og Dostojevskij til noe så spesifikt som konsekvensene av forslaget om kjønnsnøytral krisesenterlov for voldsrammede kvinner.

Perm-til-perm-lesning anbefales ikke. Men her er det mye inspirasjon å hente for den tålmodige leser. Så får man heller finne andre å være uenig med.