Farlig spennende
Innimellom leser man bøker man misliker å bli underholdt av. Bøker som du i alle fall ikke innrømmer til kompisen din at du faktisk satt pris på. «Jævla drittbok,» sier du.
Jotnens hjemkomst er en sånn jævla drittbok. Vår mann dør i Oslo, og våkner opp i Åsheim, de norrøne gudenes verden. Han må omfavne at han egentlig er Tyr, krigsguden som skal lede æsenes hær i Ragnarok, det siste slaget.
Dette er en fullblods underholdningsbok, takket være spenningsdynamikken og sentrallyriske temaer som sjalusi, savn, kjærlighet, krig, hevn og mytologi. Språket er stilsikkert, men tamt og oppskriftsmessig: Hovedingrediensene er gammelmodig fantasy-syntaks, overtydeliggjørende repetisjon og pompøse formuleringer. Spenningen og språket gir boka en ekstrem ungdomsappell. Det bekymrer meg.
I bokas åpning skildrer forfatteren et mørkere Oslo anno 2042, et sivjensensk Gotham City der nasjonalitet er konfliktens kjerne. Dødsstraff er kutyme. Dystopien føles skremmende troverdig, og de første kapitlene er faktisk bokas mest ektefølte del. Men her er det ikke bare fremmedfryktige tendenser, det er rasistiske motiver. Derfor skremmer ungdomsapellen.
Rasisme. Glamorisering av norrøn mytologi. Tross alt: Dette er pensum for Vigrid-ungdom.
Jørgen Brynhildsvoll8 kommentarer
Takker for fin reklame og gleder meg til å lese boken:)
Det var da svært så lettskremt denne anmelderen var, da. Kanskje for lettskremt til å skrive en normal, balansert bokanmeldelse. Kanskje til og med for lettskremt til å omgås skjønnlitteratur?
Hei DC. Jeg er litt enig med deg, men det er slik at alt nordisk eller norrønt idag er ren nazi. Og sier du noe positivt eller er objektiv om det da råker du ofte ille ut. På tide at vi som folk ryster denne PK-tvangstrøyen av oss.
Enig i det, TWT. Men om det er som du sier, burde det jo ringe en bjelle hos Brynhildsvoll også, slik at han holdt fingrene fra fatet. Hans overtydelige konklusjoner - som han prakker på leseren med grotesk mangel på musikalitet - burde han spart for sitt SOS-Rasisme-tapetserte gutterom.
Jeg syntes denne anmeldelsen var fantastisk dårlig! Her har vi en "journalist" som absolutt ikke klarer å lese en bok uten å lime på masse fordommer. Boka starter rimelig brutalt og rått. Jeg mener forfatteren er modig som tørr å bruke et sannsynlig gjengmiljø i stede for et "politisk korrekt" vestlig dominert. Det er skremmende å se hvor lite som skal til før man får stempelet som rasist.
Det var starten på boka. 50 sider av 415. Resten av boka har ikke et snev av det du kaller rasisme. Nå har du klart å dømme hele boka på de innledninga. Du har stemplet en veldig bra bok som vigrid-pensum fordi du har masse fordommer.
Du burde sett mer på hvor nøye boka har blitt skrevet. Ta en faktasjekk på mytene som har blitt spunnet inn i historie. Se på karakterutviklingen. Neste gang du skal skrive en anmeldelse, så kan du gjøre en skikkelig jobb.
Denne boka har ingenting med Vigrid eller andre nynazistiske klovner å gjøre. Det er en skam at nynazistene liksom skal ta eierskap på de norrøne mytene.
Boka er forøvrig bra. Og tegner heller ikke noe romantisk bilde av de norrøne gudene.
Hei! Jeg har selv lest både "jotnens hjemkost" og "før de ni verdner styrter", og de fall i god smak hos meg. Dette er nok mye p.g.a. at jeg finner norrøn mytologi svært så interessant.
Jeg har lest desse bøkene som fordupningsoppgave på videregående, og jeg ville ikke si at det er noe overdrevent bruk av rassisme i "jotnens hjemkomst". Jeg synst det virker mer som det er brukt for å beskrive, og dra frem krigsguden Ty's personlighet i hovedpersonen Tyrar (som faktisk er Ty, som fikk leve en stund i Midtgard i bytte mot at Odin fikk hente han tilbake til åsgard når hans tid i midtgard er omme)
Jeg vil påstå at Jørgen B. ikke har skrivet noe bokanmeldelse, siden bokanmeldelser skal være OBJEKTIVE. Det virker som han har gått inn for å bare være negativ til en bok, som han ikke har lest ferdig.
Til sist vil jeg si at boken er annerledes. Men annerledes er ikke nødvendig vis negativt ;)
Digget boken selv men er enig at det ble kanskje litt for mange gjentakelser. Ellers ser ikke problemet med å beskrive Norge anno 2042 som et brutalt land. Det kan jo godt gå slik selv om vi for håpe fremtiden er litt lysere
En annen ting er at hovedpersonen selv beskrives som slitt mellom flere identiter. Ja du kan sågar si at han både i Åsgard i Midgard og Åsgard var prototypen på en vellykket innvandrer.











