Filmatiseringen av den avhoppede Se og Hør-journalisten Håvard Melnæs’ selvbiografiske og høyst selvransakende bok om sin karriere som betalingsjournalist er litt tankevekkende, og veldig underholdende.

Historien kjenner vi. Den norske kjendispresses høyborg sitt største skup noen sinne er kronprinsessen med den tvilsomme fortida og eksentriske far. Melnæs får saken og bidrar til å frembringe den tragikomiske medieklovnen den hvitskjeggete sørlendingen Sven O. Høiby etter hvert ble. Journalist-kilde-relasjonen utvikler seg til vennskap, Melnæs angrer sine synder, slutter i ukebladet og skriver bok.

Skuespillerprestasjonene er gode etter norsk film-standard. Jan Gunnar Røise gjør en sympatisk om noe naivistisk framstilling av Melnæs, og Ingar Helge Gimle gjør et formidabelt portrett av Høiby. Regien og dramaturgien er også god, regissør Terje Ragnes og produsentene har lyktes i å skape en varm og estetisk film som samtidig stikker i våre smug-ukebladlesende og kjendisstoffbejaende samvittigheter.

Dette er en god film. Men det er ingen vits i å utfordre grandtante Turid ved å ta henne med for å se hvor jævlig realiteten er. Hun vil sette kamferdropsen i halsen og lide den skjebnen vi heller ønsker kynismen som filmen går til frontalangrep på.