Internett har inntatt litteraturen. Med digitale virkemidler, spillreferanser, gjengivelse av sjanseløse nettdebatter om seksuell frigjøring, kjente fraser fra fjernsynets reklameinnslag og en sunn skepsis mellom linjene, skriver Rannveig Revhaug om vår absurde modernitet på en kreativ, tydelig og underholdende måte.

«Den unge damen» er hovedpersonen i forfatterens løselig sammenknyttede kortprosatekster. Maktesløs deltar hun i medarbeidersamtaler med en håpløs sjef, får seg jobb i en bomstasjon i Russland, søker hjelp hos forbrukerombudet for den minste ting. Det er alltid uklart om ting foregår in real life eller bare på skjermen. Snevert? Ikke egentlig. At spillenes verden står såpass sentralt, er bare et effektivt og vellykket virkemiddel til å underbygge hovedpersonens følelse av fremmedgjøring.

Forfatteren plasserer hovedpersonen i et grenseland, men beholder hele veien selv distansen til og det klare blikket for hverdagens realiteter, slik de utspiller seg der ute i gatene, blant avmaktens forbrukere og arbeidstagere, deg og meg. Frustrert og uten ekstraliv til å komme seg videre, står «den unge damen» til slutt fastlåst et sted mellom virkeligheten og den virtuelle verden, som et barn av sin tid, i en bok av sin tid.