Den tidligere vokalisten i Fountainheads slipper soloalbum. Norsk-briten ble forbigått av by:Larm, men er klar for Øyafestivalen og har jevnt over blitt rost opp i skyene som Norges neste Annie eller Bertine Zetlitz. Det begynner lovende. Åpningssporet «Fashionably Late» er ganske tøft. Lucy Swann liker rytmer, og det høres ut som et litt sært, men produktivt møte mellom The Ting Tings og Kaizers Orchestra når hun lykkes. Her er klapping, klirring, Hammond-orgel og beatboxing. Den litt roligere «For Heaven’s Sake» følger opp med fin tekst og tidvis nydelige vokalharmonier. Min positive innstilling snur ved skivas tittelspor. Kanskje skolerte ikke barnehage­tantene mine meg godt i vilt rytmespill, men jeg sitter i alle fall igjen med hodepine etter tredje låt. Derfra og ut er det rett og slett slitsomt og litt kjedelig. Noen av sangene helt greie. «Anytime Soon» gir en god gi-faen-stemning og «Mistakes» er nesten vakker. Swanns stemme klarer dessuten imponerende ting. Men det er noe med helheten som gjør at det er godt når det er over – musikken blir for monoton og for lite variert på en heller bråkete måte. La Petite Mort har flere friske pust og en god porsjon potensiale. Men om Norge trenger en ny elektropopdronning burde man foreløpig ikke satse på Lucy Swann.