Platedebutant Cuckoo ser ut til å være en kreativ type. I tillegg til å lage skiver er han visst både grafisk designer og animatør, og han har laget et flott platecover. Problemet med veldig kreative folk er at de ofte har mange sprø ideer, som spriker når de skal samles til et helhetlig produkt.

Med tekstlinjer som «Ringalingading, ding ding dong. Ringa on the phone, nobody home», fremført med et parodisk forsøk på britisk aksent, kan det høres ut som Cuckoo sikter på et naivt, humoristisk og sjarmerende uttrykk. Dessverre blir det oftest bare teit. På «Rolls Royce» skal han for eksempel rappe, og det funker som regel dårligere i praksis enn det synes å ha gjort i artistens hode. Også her. Andre steder leker han George Clinton, og det finnes det ingen grunn til at noen burde gjøre. På låta «Cuckoo» får han derimot besøk Jenny Hval på gjestevokal, og det låter veldig fint.

På produksjonssiden står det langt bedre til. Her er det mange gøyale elektrodetaljer og beats. Enkelte låter leder tankene hen til helt streit åttitalls synthpop, og minner oss på at det nok var en god grunn til at åttitallet tok slutt i sin tid.

Når Cuckoo viser seg fra sitt beste, er det imidlertid ikke tvil om at han er en flink fyr. Og hvis han kasserer de teiteste ideene, kan det bli riktig fint neste gang