2010-02-10

Fullmåne. Sølvkuler. Subtile seksuelle referanser og kjærlighetstragedie. Mennesket og beistet. Menneskebeistet. Hvem elsker ikke en god varulvfilm?

Historien er fortalt tusen ganger før. Så hvordan gjøre den interessant? Det hjelper med Anthony Hopkins og Benicio del Toro som de lykantrope far og sønn Talbot, Emily Blunt som det umulige kjærlighetsobjekt, og Hugo Weaving – Agent Smith fra Matrix – som varulvjeger. Og en regissør hvis CV går fra Star Wars-settet på åttitallet via regi på Indiana Jones og Jurrasic Park III til dette samarbeidet med del Toro, som også virker som produsent.

Men det som gjør filmen til en spesielt god spennings-horror-eventyrfilm, er måten handlingen er gnagd ned til beinet. Null daukjøtt. Allerede før introen er ferdig har du sett en varulv gnafse i seg menneskeinnvoller, og i løpet av de knapt 100 minuttene dveler ikke filmen et øyeblikk for mye i pompøs selvtilfredshet eller utenomnarrative kunstferdigheter. Allikevel en estetisk fulltreffer der bilde, lyd, dramaturgi og dynamikk er utført med fingerspitzgefühl.

«Hvor tar beistet slutt og mennesket begynner?» avslutter filmens fortellerstemme. Og med en ettersmak av litt mytisk-filosofisk dilemma til ettertanke helt på slutten har du intet mindre enn et mesterverk.

Kjetil Nordengen