Det er offisielt! Livet har igjen fått mening og vi kan alle slutte å deppe, snurpe og megge. Løsningen er her og den går under navnet One Armed Bandit.
Dette er kanskje Jaga Jazzists mest ambisiøse prosjekt så langt, og har ifølge mesterlederne Martin og Lars Horntveth vært inspirert av storheter som Frank Zappa og Fela Kuti. To mektige høyder å klatre oppetter der, men ikke på noe sted mister Jaga fotfestet. Dette er musikk som med letthet lar seg sammenligne med det beste i sjangeren, som for eksempel Zappas orkestrale mesterverk The Grand Wazoo.

Albumet klarer tre ting jeg synes det er spesielt verdt å understreke. For det første er det et verk som i sannhet klarer å være innovativt. Ingen lettvinte løsninger er tatt i bruk, og det er soleklart at stor vekt er blitt lagt på å utfordre lytteren så vel som musikerne selv. For det andre innehar plata ikke noe du kan kalle middelmådig. Ikke én låt er mindre enn ekstremt god, og det er virkelig ikke en medalje jeg ville hengt på mange album. Den tredje og kanskje viktigste siden ved One Armed Bandit er hvordan den, på tross av sin kompleksitet, gjør seg tilgjengelig for et bredere publikum enn jeg tror Jaga har hatt noensinne.

Så lenge du går med sko og omdanner protein til muskelmasse er du absolutt nødt til å like One Armed Bandit.