«Jeg har aldri følt noe som helst,» sier unge Wendla for å overtale skolekameraten Melchior til å slå henne med en bjørkekvist i lysningen hvor de møtes i hemmelighet. Noe skjer med Melchior når de to begynner å utforske sin seksualitet sammen – han kaller henne en hore før han flykter.

Skam og seksuell uvitenhet er tema i Frank Wedekinds Vårløsning fra 1891. Nå er teksten gjort til rockemusikal med Lena-Kristin Ellingsen, Adil Thataal og flere unge, talentfulle skuespillere på Oslo Nye denne vinteren. Sex på norsk scene har det med å bli kleint. Spring Awakening tar opp temaer som kunne fått publikum til å krype sammen og rødme i setene sine: masturbasjon, samleie, barnemishandling, homofili, abort. Men salen ler i stedet av løsslupne skuespillere som koser seg med sin nyervervede seksualitet.

Et bra band overdøver sangerne både i kvalitet og lydnivå. Det synes litt meningsløst å gjøre stykket som musikal når det ofte er vanskelig å høre sangtekstene. Man kunne også kuttet ned på antall sanger – mot slutten fører fornektelsen av begjæret til mer lidelse enn lyst på scenen, mens jeg glir inn i en likegyldig døs.

Hvorfor teateret ikke bruker et så vakkert ord som «Vårløsning» om oppsetningen er forresten et mysterium. For den er sjelden så fin som på Oslo Nye.