; "Halleluja: Elvis Medic – en slags evangelistisk Al Capone – er åpenbart lettet over å endelig se publikum samles foran scenen.")
Halleluja: Elvis Medic – en slags evangelistisk Al Capone – er åpenbart lettet over å endelig se publikum samles foran scenen.
Balkanbrillianse for klein sal
– Lyset er så jævlig sterkt, jeg kan ikke se noen ting, stønner vokalist Elvis Medic i Underdogs International. Og der jeg står i en glissen Betong-kjeller fredag kveld, tenker jeg at det er like greit.
Noe bør virkelig skje med Betongs tilnærming til publikumstrekk på sine konserter. Fredag aften på Studentersamfundet ble mine forventninger ved oppmøte nok en gang plukket som modne druer fra skuffelsens vinranke ved å se et band på scenen som leverer noe virkelig spennende og lyttbart – men til en trist glissen sal (eller kjeller, i dette tilfellet).
Skuffelsen har ingenting med Underdogs International å gjøre. For hvem ville sagt nei til en salig cocktail av balkanbeats, skranglerock og gypsyswing, fra et band som berømmelig holdt en fire timer lang konsert på en Bosnisk privatfest, for et publikum som fysisk forhindret dem i gå av scenen? Det stemmer, absolutt ingen i hele verden.
Dette er en gruppe få vil snu ryggen til. De er selvsikre, samspilte og utrolig spennende å se på. Låtene er progressive uten at det blir slitsomt, ofte med Zappaske mellomspill som fremføres uten feil og glipp.
En time går, og konserten eksisterer i et slags ambivalent mellomtilstand. På tross av skralt oppmøte gjør bandet en særdeles god jobb. De spiller med intensitet, entusiasme og klarer å vagge på nesten alle de oppmøtte med sitt innovative og drivende låtmateriale. Det er sannsynligvis derfor noen publikummere løper av gårde og starter å spre ryktet til resten av Chateau Neuf. Før man vet ordet av det har antall mennesker foran scenen fordoblet seg, og dette begynner faktisk å minne mistenkelig om en ordentlig konsert. I sluttfasen av konserten er dette en åpenbar moralboost for bandet, som svarer med økende intensitet for hvert minutt.
Den fantastisk navngitte vokalisten Elvis Medic gjør en spesielt minneverdig opptreden. Han synger med en kraftig og sjelfull sensitivitet, og framstår i sine bukseseler og kremhvite Borsalino-hatt som vektløftende TV-evangelist i et Al Capone-kostyme. Utrolig funky.
Denne kvelden var første runde med det nyoppstartede Klubb Kadanza, et world music-prosjekt som sørger for konserter hver fredag fremover på Betongs klubbscene. Hvis de fortsetter å skaffe band av samme kvalitet som Underdogs International, har du utvilsomt et nytt sted å tilbringe fredagskvelden. I alle fall før du trekker mot sentrum og alt går forferdelig galt.
Axel M.K Hærland. Foto: Alexander Worren
