Når man skal ta stilling til frijazzplata Nectars of Emergence blir det et feil utgangspunkt å spørre seg om dette er god musikk eller ikke. Spørsmålet er om det er musikk i det hele tatt. Det er vanskelig å si, for ører utrent i sjangeren improvisasjon, men en ting kan sies med en gang: du skal være særdeles spesielt interessert for å slå stiften over denne plata. For Mural tar ikke begrepet «alternativ musikk» til nye høyder så mye som å katapultere det rett inn i solen. Alt er improvisert på stedet, med en tilsynelatende tilfeldig blanding strenge-, blåse- og perkusjonsinstrumenter. Trioen, bestående av to Oslogutter og «Australias mest fremtredende improvisator», Jim Denley, møttes for første gang i 2007, og har siden turnert jevnlig. Dette er imidlertid deres første utgivelse. Egentlig ikke så rart, siden improband per definisjon aldri spiller den samme sangen to ganger. Men alle låtene her er i bunn og grunn den samme, med mindre du vet hva du skal lytte etter. Så om du ikke er en av de som sitter med spissede ører og plukker ut individuelle off-beat trompethonk i lydbildet, så du kan knipse nonchalant med fingrene og mumre «Ja, mann, ja», vil jeg heller anbefale å kjøpe en innspilling av sånne regnskoglyder. Det er både svalende og mye mer lyttbart.