En god miks av ungdommelig friskhet og ærbødighet overfor tradisjonen er ikke til å kimse av. De fem felespillerne i folkemusikkensemblet Majorstuen møtte hverandre som studenter på Norges musikkhøgskole, og har kalt seg opp etter stedet hvor høgskolen befinner seg. Selv om ensemblets navn signaliserer utilslørt bymentalitet, støtter Majorstuen seg samtidig på en musikktradisjon som skriver seg tilbake til middelalderen, og de er ikke redde for å vise sin forankring i gamle stilarter.

På norrønt betydde ordet «skir» ren, skjær og ublanda. Majorstuen har altså funnet en betegnende tittel på sitt nye album, som er ublanda i den forstand at samtlige låter er egenkomponerte, med ren strengemusikk uten elektronisk oppbacking. Låtene spenner fra sprelske og ujålete «Røyskatten» til mer dempede og drømmende «Hjartespel».

Som mange andre navlebeskuende byfolk, er jeg i utgangspunktet litt fordomsfull mot folkemusikk, og oppfatter den som gammeldags og sidrumpa. Selvfølgelig trenger ikke det være tilfellet. Skir er et fint eksempel på urban folkemusikk med et ungt og likevel belevent uttrykk. Dette er dessuten et album som står seg bedre og bedre etter flere gjennomlyttinger, og som til og med gir lyst til å gå på konsert med ensemblet.