Liker du plastperlekjeder, rød leppestift og slips med rare mønstre, men foretrekker at støvet og skitten som følger med slike gamle, sjarmerende ting er børstet vekk, er det godt mulig at The Margarets vil snakke med nettopp deg.

Nostalgiens slør hviler tungt over The Margarets andre album, Love Will Haunt You Down. Elementer fra popindustrien anno 1960–1970 mikses i en moderne produksjonsblender til en hitdrink de fleste kan like. Kanskje er du allerede rammet av den første radiosingelen «Surf Alone». Det hele lukter sol, sommer og reiseradio.

Det kan synes som at The Margarets egentlig ønsker noe mer. De vil vise at et vennlig klapp på skulderen svir om man er solbrent, og at sommerflørten snart drar tilbake til en annen kant av landet. Men alt dette forsvinner sett gjennom rosa solbrilleglass. Det flyter ut i intet mens man fortsetter å nynne på refrenget langt ut i sommernatta.

Love Will Haunt You Down er rett og slett bare mild, snill, trivelig og ganske kjedelig. Hvis du ikke er gamlisungdom med sans for friksjonsfri nostalgipop, kan du alltids gi den til foreldrene dine. Selv om det nok er en stor fare for at de vil foretrekke de originale artistene fra sin egen ungdom.