2010-01-13

I 2008 reiste Lene Ask til Tanzania på oppdrag fra Norad, for å rapportere om kvinner og barns levekår på den afrikanske landsbygda. Denne selvbiografiske tegneserieromanen er både resultatet av og fortellingen om prosessen bak.

Tegningene er søte, enkle og barnevennlige. Tegneseriefiguren Lene Ask fremstår veldig naiv og litt banal, der hun med barnlig overmot er overbevist om at tegningene hennes kan redde verden. Det er vanskelig å si om dette er ment som en satire over europeeres uvitenhet om verden rundt seg, eller om dette faktisk var innstillingen hun hadde til oppgaven. Kanskje er det selvkritikk? I alle tilfeller et irritasjonsmoment.

Det er tydelig at oppholdet i Tanzania gjorde sterk inntrykk på Ask. Da er det merkelig at hun ikke har noe mer innsiktsfullt å fortelle. Det gjøres for mange flaue poenger av kulturforskjeller mellom tegneren og landsbyen hun besøker. Synd, for det finnes flere viktige historier her, som gjerne kunne fått større plass.

Fortellingens sentrale budskap er innsikten om at én person ikke kan redde verden alene på en uke, men at vi alle kan «forandre den – litt». De som alt er opptatt av verden utenfor Norge vil nok finne dette for lettvint. Og resten vil neppe la seg omvende.

Verden reddes trolig ikke i år heller, med andre ord.

Øyvind Bosnes Engen