Tam og småpinlig jul

De siste årene har det i tillegg til tradisjonsrike julehefter som Kapteinens jul og Jens von Bustenskjold også begynt å lages julehefter av nyere serier. Selv om Kollektivet debuterte som julehefte allerede i 2002, har nok serien likevel fremdeles et stykke å gå, både i antall år og i kvalitet, før den blir like ensbetydende med jula som de to nevnte seriene.

Vi blir vitne til jula i et voksenkollektiv bestående av nokså forskjellige karakterer: En feit lesbe, en bleik metal-fyr, en desperat muslimsk fyr, en heit kampsport-lesbe og en fyr som bare snakker om Dylan. Det er i og for seg et godt utgangspunkt, men serieskaper Lien sliter med å få ut potensialet som ligger mellom veggene i Kollektivet.

For til tross for enkelte gode tilløp, som for eksempel når to av karakterene bygger snøborg, noe som for første gang i år fikk meg til å ønske meg snø, blir dette som regel bare tamt og småpinlig. De som er ihuga fans av Kollektivet fra før kommer sikkert ikke til å bli skuffet, for det er sikkert gøy å se hvordan karakterer man kjenner godt har det i jula. Men for oss andre som ikke har latt oss fenge tidligere, fenger ikke dette noe mer nå. Da velger jeg meg heller en av de gode gamle juleheftene. Det er tross alt ikke for ingenting at akkurat de har blitt tradisjon.