«You’re not supposed to read the whole thing, and if you do I guess you’re kind of a dork», uttalte den amerikanske poeten Steven Zultanski om en kollegas konseptdikt under Audiaturfestivalen forrige uke. Jeg minnes uttalelsen når jeg leser «Køen» av Vladimir Sorokin, en av de ledende russiske konseptualistene. «Køen» er konseptlitteratur i den forstand at alt som sies av personene vi følger er nedskrevet, og ingenting annet. Dette innebærer side opp og side ned med opprop av etternavn, ord som slurp og Ååh kommer hyppig, og når karakterene sover, står sidene tomme i boka.

Jeg følte meg litt som en dork i begynnelsen av lesningen, men når jeg først kom inn i køen ble også jeg med på de sovjetiske notene. Vi følger særlig slasken Vadim gjennom romanser, fyll og samtale med sine medståere. Samtidig diskuteres den ubestemmelige varen, opprop holdes på de merkeligste tider, folk klager over hete, tørste og søvnmangel, og kameratene lager kollektive løsninger for å bøte på disse problemene. I etterordet skriver Sorokin om hvordan køen oppsto og utviklet seg i Sovjet, og hvordan den med et visst vemod forsvant etter markedsliberalismens inntog. Denne replikkboka gir et innsiktsfullt og underholdene innblikk i køfenomenet.