2009-11-04

Jenny Hval lager musikk under navnet Rockettothesky, og har nå skrevet debutromanen. Bokas hovedperson, Johanna, lurer på om naboen Pym kan høre henne og samboeren Carral, slik de hører ham. Kan han høre henne tisse, hører han forskjell på hennes skarpe, raske stråle og Carrals langsomme, dryppende visling?

Johanna har reist fra Norge for å studere biologi i Aybourne. Der flytter hun inn hos Carral, som bor i et gammelt bryggeri som er i ferd med å forråtne. Johannas interesse for mykologi, Carrals kjærlighetsroman og begges forhold til Pym, alt i dette råtne bryggeriet.

Boka dreier seg altså om mer enn urin. Den handler om at livene og kroppene til Carral og Johanna går inn i hverandre, på en til tider underlig lesbisk, og til tider tvillingsjelaktig måte.

Fra begynnelsen, med perfekte beskrivelser av å være norsk i utlandet som jeg sitter og nikker til, brer fortellingen seg sammen med urinet og råtne epler til å bli noe abstrakt jeg ikke kjenner meg igjen i. Drømmer og virkelighet går inn i hverandre, på samme måte som kroppene til jentene, og iblant er det vanskelig for leseren å skille dette fra hverandre.

Gjennom boken tripper jeg på den tynne linjen mellom å være kvalm og opphisset. Litt som å se på performancekunst: Skamforvirret, men dypt fascinert.

Melike Leblebicioğlu