2009-10-28

Se bort fra noen Bjarne Brøndbo-aktige fraseringer, en noe tvilsom engelskuttale og tekster som av og til vipper over i de oppbrukte klisjeenes verden. Vær overbærende med overdreven klangbruk og trommer som ikke låter så bra og i tillegg er puttet for langt fram i lydbildet. Ikke bry deg om et litt enerverende orgel, tynn kassegitarklimpring, og at flere av låtene avsluttes med lange instrumentalpartier som ikke leder noe sted. Hva står du igjen med da?

Jo, en riktig så fin debut-plate fra et relativt ubeskrevet blad. Dan Kristofferson fra Kvinesdal, som ifølge presseskrivet har hatt mye å stri med i fortiden (hvorfor forteller han oss det? For å øke sin troverdighet som plaget singer/songwriter?), har en sjeldent flott stemme, som en ung Paal Flaata, god melodisk teft, og tilbyr et hyggelig, dog melankolsk akkompagnement der du sitter foran peisen og venter på våren.

Det er først og fremst fyrens potensial som er bemerkelsesverdig med utgivelsen: It’s Cold Tonight er et portrett av en artist på vei mot noe større. Jeg tipper Kristofferson, når han om ti år gir ut en skive som får musikk-Norge til å gå i bakken av begeistring, vil kikke tilbake på plata, smile litt og medgi at «den kanskje ikke er eksemplarisk, men what the heck: Det var første steget mot dit jeg er i dag».

Andreas Slettholm