Rebekka Karijord huskes kanskje best som den snerpete forlagsdama i filmen Reprise, men dama kan også synge, og er ikke snerpete i det hele tatt. Dette er hennes tredje album og utvilsomt et av høstens høydepunkter, i hvert fall når det kommer til norske syngedamer. Musikalsk befinner hun seg et sted mellom Christel Alsos og Ane Brun, og sistnevnte har også bidratt på platen.

Karijord har en spesiell og særegen stemme som er i perfekt harmoni med lydbildet, i hovedsak bestående av piano, gitar og strykere. Hun gir mye av seg selv, på en troverdig og treffende måte. Sangene er svært personlige og handler mest om kjærlighet og oppbrudd, uten å bli klissete og overfølsomme. På bookletet står det please cut along the dotted lines. Lytteren må selv klippe opp bookletet for å lese tekstene, og slike detaljer bidrar til å gjøre denne platen til noe utenom det vanlige. Sånt sett er det litt trist at de fleste musikkonsumenter ikke kjøper plater lenger, og heller laster ned lydfiler, for da går man glipp av slikt.

Dette er alt i alt en til fingerspissene vakker og godt gjennomført plate, som er den første artisten gir ut på eget plateselskap og delvis spilt inn i hennes egen leilighet. Her er det bare å klippe opp bookletet og lene seg tilbake og nyte.