«Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste», uttalte visstnok den forrige paven. Og apropos fotball: Magien fra 90-tallet er definitivt borte når landslaget klarer ikke en gang å slå lilleputt Island. Det er snart bare Drillo sjæl som ikke skjønner at han burde førtidspensjonere seg. Denne plata er et ytterligere argument. Det er nemlig en ny Egil Olsen i byen.

Hvis nå paven har rett i sitt ovennevnte sitat, er det fristende å si at slik slentrende, jovial, singer-songwriterpop som Olsen serverer rangerer ganske langt under fotball hva gjelder viktighet. nothing like the love i have for you føles nemlig svært lite viktig, den kommer neppe til å forandre folks forhold verken til hverandre eller musikk. Ikke at det virker å ha vært ambisjonen heller. Det Olsen har å by på, derimot, er små flotte, poplåter, forsiktig instrumentert med akustiske gitarer eller el-pianoer som førende i lydbildet, den obligatoriske sarte tenoren som singer-songwritere må ha, og bøtter med humor. Eksempel: Platas første spor heter «1000 songs (4 you (2 night))», mens låta som avslutter ballet heter «2000 instrumentals (8 me (4 day))». Skjønner du? Underfundig, morsomt og intelligent. Mye morsommere enn landslaget i fotball for tida. Drillo, din tid er over.