Som eneste europeiske øyenvitner ble legene Gilbert og Fosse medienes hovedrapportører til Israels angrep på Gaza i vinter.

Nå har de gitt ut bok om sitt tidagers opphold på Al Shifa-sykehuset. Fra den spontane beslutningen om å reise, via en tilværelse der avrevne kroppsdeler og bombeofre helt ned i spedbarnsalderen blir dagligdags, til utreisen, der også deres egne liv står i fare.

Rent skriveteknisk er ikke dette noen stor bok. Forfatterne beveger seg i overkant brått mellom dialoger, øyenvitneskildringer, historiske fakta og medisinske redegjørelser. Enkelte detaljer virker overflødige, og boka kunne vært strammere redigert.

Men det får så være: Legenes ambisjon har neppe vært å skape stor litteratur. Dette er først og fremst dokumentasjon, og det er umulig å ikke la seg berøre av helvetet de beskriver. Særlig Gilberts kornete fotografier av krigens ofre tvinger leseren til å ta inn over seg hvor virkelig denne dype tragedien faktisk er. Forfatterne legger aldri skjul på hvor sympatien ligger, men det blir sjelden påtrengende, og synes ikke å gå på bekostning av sannhetsgestalten.

Så kan vi bare håpe at boka vil inspirere andre til å gjøre en forskjell der statsmakt brukes til å trykke de svakeste ytterligere ned. Tragedier er det som kjent nok av.