Forfatter og tidligere redaktør av Vinduet, Tor Eystein Øverås, anmelder litteratur med en intens frimodighet.

Hva skal det bety? Vel, for å starte med ortografien, er det nok ingen overdrivelse at han bruker langt flere spørsmåls- og utropstegn enn den gjennomsnittlige anmelder. Det lyser lesende entusiasme av artiklene i Livet! Litteraturen!. Dette er ikke møysommelig og utstudert litteraturanalyse - noe skribenten Øverås er klar over, og påpeker ved leilighet, at anmelderi i dagsaviser (i dette tilfellet Klassekampen) er forgjengelige saker.

Men leseren Øverås er fast bestemt på å gjøre opplevelsene varige. Litteraturen angår ham, og det er ikke trivielt. Det er passende (og ment som et kompliment) å ty til Johan Borgen her - Det er ikke avkobling vi trenger, det er tilkobling. Øverås synes å mene at om man skal klare å si noe vettugt om møtet mellom leser og litteratur, fordrer det at liv i tillegg til lære legges i potten. Han drar veksler både på sin oppvekst i Bodø og sitt virke som forfatter. Han skriver seg fra avisforsidene til langt inni bakhodet, der assosiasjonene er gåtefulle, men også mer meningsfylte. På den måten sier Øverås oss mer enn de fleste av sine kolleger. Han minner oss om at det å lese mellom linjene først og fremst er å lære seg selv å kjenne.