Alle har innsett at slaget er tapt og at russerne vil overkjøre Berlin i løpet av få dager. Alle, med unntak av Adolf Hitler og hans nærmeste, der de sitter inne i en trang bunker under Berlin og planlegger grandiose manøvre med tropper som kun eksisterer i Hitlers hode.

Siden filmen for det meste utspilles i en bunker får vi ingen distanse fra ondskapen. Selvmord, hundedrap, barnedrap, konedrap, gift og pistoler, vi får ikke en centimeter lebensraum fra krigens glade vanvidd. Et vanvidd som illustreres best i scenen hvor Eva Braun arrangerer cocktailparty og danser på bordet mens 12–åringer kjemper mot russiske tanks utenfor.

At Bruno Ganz, som spiller Hitler, ikke ble Oscar–nominert er skandaløst – men kanskje er det, 60 år etter, fortsatt ikke politisk korrekt å spille Hitler. Ganz leverer en vanvittig forestilling, han er Hitler, med samme mimikk,
tilstedeværelse og dialekt. Det har vært antydet at denne filmen glorifiserer nazismen. Sludder. Nazistene er svette, grå og med et par unntak ganske ufyselige.

80–tallet hadde Das Boot, 90–tallet hadde Stalingrad. Der Untergang  er dette tiårets store tyske krigsfilm. Og å se én tysk film i tiåret, det tåler du, for dette er veldig, veldig bra.