Og du, hvis du tilfeldigvis vasker på et bibliotek, så må du love meg å rappe denne boken og komme deg hjem. Jeg kan ikke love noe, for det er ikke sikkert, men det kan godt hende at det er noen fugler du egentlig har leita etter hele tiden, skriver Carmona-Alvarez i essaysamlingen Hjemmelekser. Leseren kunne like godt rappet romanen Rust, for her er det fugler å finne, både for språkfetisjister og historieentusiaster.

Forfatteren har brukt sin egen bakgrunn som chilensk flyktning og sanger i bandet Sister Sonny til å skape den mytologiserte karakteren Passolini. Han kommer til Norge som elleveåring, blir frontfigur i bandet The White House, og forsvinner senere sporløst.

Overgangen glir lett og troverdig mellom fortellingen om guttegjengen fra Kolbotn som blir blaserte musikere, og menneskene som merket Pinochets styre på kroppen. På nesten umerkelig vis blir fortellingene til fugler, i form av fine, lyriske passasjer, som denne:

Og disse jentene som plutselig en dag flerrer opp barndommen ved å stå der nede ved lekeplassen, kalvbeinte og rødmende, mens de ser på oss og vi sykler forbi dem og snakker engelsk til hverandre og er fire lovløse ryttere på 12 år med solen i øynene.

Er det mulig å frigi så mange fugler på en gang?