; "NOSTALGI: <i>Hair</i> bringer oss tilbake til 60-tallet, og mister noe av relevansen på veien, mener vår anmelder.")
NOSTALGI: Hair bringer oss tilbake til 60-tallet, og mister noe av relevansen på veien, mener vår anmelder.
Dårlig frisert
Det er et dårlig tegn nå skuespillerne har det morsommere enn publikum.
Fred nå! Frihet nå! 1960-tallets hippier i USA kjempet med nebb og klør for fri seksualitet og narkotika og mot sin konservative foreldregenerasjons bestialske krig i Vietnams jungler. De var i opposisjon til samfunnets satte normer. Musikalen Hair ble satt opp for første gang i 1967, og har siden den gang blitt spilt på Broadway. Hair er spekket med gode sanger og ei historie som engasjerer den dag i dag. Teater Neufs forestilling får fram den gode musikken, men det skranter på historiefortellingen.
Ensemblet på scenen er en sammensveiset gjeng. De synger bra. De beveger seg bra. De leker godt sammen. Men avstanden til publikum blir for stor. Vi blir aldri helt med på leiken. Og tidvis blir det litt for mye leik. Framstillinga av autoritetene som hippiene i Stammen opponerer mot, renner ofte ut i klovneri som ikke slår helt an. Det blir fort platt, og ofte har skuespillerne det morsommere enn publikum. Og da føler publikum seg snytt. Hva ønsker man å fortelle med forestillingen? Det mangler en helhet, en plan, en idé bak. Men det ansvaret ligger ikke ene og alene på ensemblet på scenen, her erdet regissøren som har gjort en slett jobb.
Men det er en fargerik forestilling med fine kostymer. Koreografene har gjort en god jobb med å fylle scenen med farger og bevegelse til musikken, som for øvrig blir framført av et godt band. Det er et vanskelig scenerom, med stor distanse til publikum. Her kunne scenografien vært mer behjelpelig. Selv om det er gjort enkelte regigrep for å redusere avstanden, er det ikke nok, og med scenekanten fylt opp av monitorer får det hele fort et konsertpreg. Og en musikal skal by på noe mer enn en konsert.
Hair på Det Norske Studentersamfund er et bra tiltak for å engasjere studenter. Studentene i Oslo trenger et levende studentsamfunn, og ei forestilling som Hair er utvilsomt med på å skape entusiasme. Det er bare så synd at forestillingen ikke byr på mer enn det den gjør. Vi lever i et land som er i krig. Mange unge føler seg distansert til normene som rår i samfunnet vårt. Musikken er fin i Hair, men det er andre grunner til å sette opp musikalen. Det er lov å rope Fred nå! Frihet nå! i 2009.
Forestillingen spilles også torsdag og lørdag kl. 19.
3 kommentarer
Høres ut som kritikkeren hadde håpet på en Irak adapsjon. Noe som jeg syns er helt på tryne og umulig å få til bra uten å endre drastisk på manus og tema.
Ting som var tabu i 68 er daglig kost idag, derfor passer hair best i sin orginale periode.
Ellers syns jeg overskriften er urettferdig etter som kritikker selv skriver at musikk, dans og skuespill er bra, til tross.
Om jeg skulle selv kritisert noe måtte det være selve manuset, som jeg egentlig aldri jeg har latt meg impornere av. Men jeg ser ikke hair for historien, jeg ser hair for musikken.
I mine øyne var dette var et meget underholdene stykke, med kanskje den beste sang fremføring med norske tekster jeg har hørt.
Sant at scenografien kunne vært bedre, men dette er trossalt satt opp av et studentteater med begrensede resurser.
Jeg syns regi debutanten gjorde en ypperlig jobb.
Hvorfor sette opp Hair i 2009? ? Det er ikke aktuelt, og jeg syntes det var et idiotisk valg.
Enig i anmeldelsen, og veldig uenig med personen over her
Lurer fælt på hvorfor personen over her gikk for å se forestillingen dersom vedkommende ikke har sansen for Hair. Og hva i alle dager er galt med å sette opp historiske stykker i sin opprinnelige versjon..? På forhånd var det slik denne forestillingen ble annonsert - i samtlige steder der den var annonsert. I tillegg var det en relativt retro plakat til stykket - så jeg forstår ikke hvorfor noen kan bli skuffet over ikke å ha fått en 2009-versjon av stykket.
Ellers er jeg enig i at scenografien var relativt enkel, men som første kommentator sa - det er da et studentteater! Hvis noen ville spyttet inn noen hundre tusen på scenografi for studentteatret, så hadde de nok fått til det også.
Ellers begriper jeg ikke hvorfor Universitas alltid er så grinete i sine kritikker av egne kulturelle innslag som er bygd opp og laget av studenter. Jeg ler fortsatt av året 2007, da Universitas ga forestillingen Mysteriet om Edwin Drood en liten bortgjemt halvsides notis, mens Aften ga dem forside + dobbeltside inni avisen... Sier kanskje sitt om hvor arrogant Universitas er...
