Bergensbandet Blood Command har uttalt at tittellåten på debutskiva er «et symbol på at hipsterjævlene er på vei utfor stupet». Ved å utgi albumet i ti tommers vinylformat med bloddryppende pop-art på omslaget, kan de vel imidlertid knapt sies å bryte helt med uskrevne hipsterkoder. De seks sporene på skiva overbeviser heller ikke denne lytteren om at dette er nye takter innenfor norsk indiepunk. Spor av Ida Maria og andre musikalske lekekamerater synes å innta en framtredende plass, snarere enn å lure i bakgrunnen.

Til dels kan det skyldes at vokalist Silje Tombre har en røff, rocka og absolutt stødig, men ikke fullt så distinkt stemme. Bandets coverversjon av forbildet PJ Harveys nittitallslåt «Yuri-G» får i hvert fall meg til å savne Harveys såre, sjelevrengte vokal. Det blir rett og slett for oppskriftsmessig «flinkt» og forutsigbart, som hentet fra en hvilken som helst alternativ rockefestival.

Visst er musikken frisk og energisk, med hardcore-rytmer som sannsynligvis kan vekke rockefoten hos selv den trøtteste lytter. Dessverre mangler den det lille ekstra som skal til for å bli en naturlig del av favorittrekka i platesamlingen. Den mangler sjel. Men debutskiva er tross alt bare den første i en serie på tre EP-plater. Hvem vet hva vi har i vente?