I disse By:Larm–dager er det lett å få følelsen av at det finnes flere pop/rock–band enn kaffedrikkere i dette landet; de popper jo opp som små underjordiske troll. Problemet er bare at det ikke er plass til så mange pop/rock–orkestre i vårt lille land. Ok band, som for eksempel Orange Club, drukner derfor i mengden. For Orange Clubs debut EP er helt ok. Låtene er greie de, og de tre guttene kan både spille og synge, men det kan også resten av banda på By:Larm.

The Official Orange Club EP åpner naivt med vestkysthymnen "We could be friends". Dette er glade gutter som lar de store problemene ligge til fordel for de mindre: We could be friends, we could spend time. Living our lives like two fools with no written rules. Deres fascinasjon for appelsiner er forståelig; appelsin er jo en glad og ubekymret frukt, likt av store som små. Orange Club støter ingen.

Utover plata fortsetter guttene å surfe på en lett ubekymret bølge med et solskinnsfullt lydbilde – bassen er nesten stilt på null og gitarene klinger klart. Produsent Vidar Bergethon Holm vet hva han driver med; den patetiske Oslo–sola blir i seksten minutter forandret til Californisk morgenskinn. Men det hele blir som en sommerflørt – søtt, men snart glemt.