Indie-balkan-beat-prog-folk-pop har relativt begrenset nedslagsfelt, uten at det ser ut til å bekymre Jørgen Sissyfus Skjulstad a.k.a. Center of the Universe. På sitt tolvte album på sitt eget plateselskap låter han fremdeles umiskjennelig som seg selv, på tross av at synther og trommemaskiner er byttet ut med et enda større spekter av etniske blåseinstrumenter.

Center of the Universe er et enmannsinitiativ på godt og vondt. Apykryfa spriker voldsomt i kvalitet, fra lystige, mandolinbaserte «A period of time» eller den flotte poplåta «The way things are» - til tittelsporet, som rett og slett ikke svinger. Platas lengste spor (treffende nok kalt «Indecision») er en ni minutters lang reise som ikke henger sammen i det hele tatt, på tross av flere deler med potensial til å være gode enkeltlåter.

Plata hadde sånt sett hatt ekstremt godt av en streng produsent som kunne si: «Jørgen, det tullet her kan vi ikke ha med, men hvis du prøver å bygge ut den delen her til en skikkelig låt, så snakker vi» eller «Vi skal ikke prøve å gjøre ting litt mindre komplisert og kaotisk akkurat her da?» Det hadde selvfølgelig vært et svik mot DIY-mentaliteten som har omkranset Center of the Universe fram til nå, men det er kanskje på tide å prøve noe helt nytt på sitt trettende album?