Steike, så hipt det virker, dette indietidsskriftet som fire ganger i året skal gi ut kortprosa og lyrikk signert nye, ukjente penner. Undergrunnslitteratur som dette vil garantert digges av hipsterfolk med Smuglesning på startsida, som har lyst til å jobbe frivillig på Flamme forlag. Litt som meg sjøl.

Ja, jeg digga tidsskriftet før jeg leste det, takket være titler som «The top 10 songs in the son’s iTunes before the son deleted the hard drive and buried the computer in the woods» og problemstillinger som hvordan det hadde gått om Kate Bush og Frank Zappa hadde bodd sammen. «Kate & Frank», den eneste norske novella i tidsskriftet, er også den mest interessante. Tidvis byr tekstene på fengslende lesning, tidvis bare kvasifilosofisk oppgulp av alt som ikke er tankespunnet om før: Tanker og troper som er originale for originalitetens skyld. «Kunst skal få deg til å ville kaste opp», sier han kunstlæreren i Six Feet Under som manusforfatterne insisterte på at seerne skulle elske. Etter et par gjennomlesninger er jeg langtfra kvalm, tvert imot sulten på noe mer. Noe sterkere. For dessverre bærer titlene og baktankene så mye bedre enn innholdet. Det samme kan sies om hver av tekstene som om Gustaf generelt: Finfint konsept, litt svakt innhold.