Hva vet du egentlig om polsk samtidslitteratur? Det er spørsmålet Nordahl og eftf. stiller med sitt siste skudd på stammen i serien for utenlandsk litteratur, og svaret på det blir nok et rungende: ikke en dritt! Jeg har lest noe Gombrowicz, mest fordi jeg bodde i kollektiv med en sinnssykt masete polakk, og dessuten er ikke han samtidig, men en av Europas største modernister. Ellers vet jeg at Polen er mer katolsk enn paven, har en ekstrem bruk av z og w (men ingen vokaler), og dessuten styres av onde tvillinger. Pinlig lite altså.

Derfor er det så fint å lese dette tidsskriftet på over 200 sider, her er så masse bra som jeg ikke vet noen ting om! Haugevis av fine dikt er oversatt, strømninger presenteres, vi får en grundig innføring i nevnte Gombrowicz, men også i tekstene til Katarina Sowula, Olga Tokarczuk og Tadeusz Dabrowski. Polen er et motsetningsfullt land som har vært offer for mange kriger, aggressive naboer og ideologiske strømninger. Samtidslitteraturen er også splittet; Dabrowski og Jacek Dehnel anklages for å stå for en konservativ linje, mens poeten Marta Podgórnik er «tyvärr/ tvungen att medge världen kretsar kring kuk/ fortfarande». Spør meg igjen hva jeg vet om polsk samtidslitteratur, og jeg kan svare en god del. Og jeg liker det jeg leser.