Det mellom linjene
En representant for den skravlende klasse drar til Thailand for å finne noe anstendig å pule på.
Hovedperson Preben har indre tirader mot mangt: Unge kvinner med store rumper og mager som de prøver å skjule. Like nedlatende forholder han seg til korrekthet, og det forutsigbare offentlige ordskiftet. Som synser i Morgenbladet og Klassekampen, synes han ikke å synes mye om synsere i Morgenbladet og Klassekampen.
Romandebutant Møller (som i 2007 skapte bråk i andedammen med masteroppgaven og boka «Pen søker trygg – Hvordan kvinner undertrykker menn», utgitt på Kagge forlag) har grunnet over den skravlende klasse, og brukt sine notater flittig i introduksjonen av sin helt. Observasjonene er spissfindige, spørsmålet er hvor relevante de er. Relevant blir det egentlig først når vi introduseres for Prebens seksuelle frustrasjon. For på tross av at han har et navn som skribent, blir det ingen skikkelig bæta (yppig, ung kvinne) på mannen i femtiårene. Kun voksne damer fra lesesirkler. «Kroppen hennes var umulig å forstå hva var for noe, for antrekket var selvfølgelig konstruert slik at det skjulte alle de vesentlige trekkene ved en kvinnekropp. Jeg lurte på om hun virkelig trodde det var fysiologisk mulig for meg å gjennomføre samleie med henne. Hva i all verden for slags tenningsmekanismer det var som skulle settes i sving. Jeg forholdt meg saklig mens jeg gradvis gjorde meg og mer uspiselig.»
Preben evakuerer til Østen og blir forelsket i en tenåring som han sponser og har sex med. Vi får innblikk i Prebens fortvilte, optimistiske refleksjoner. Disse kan framstå som naive, all den tid han befinner seg i turistgryta. Jeg vet ikke om jeg bryr meg om han vinner prinsessa og kongeriket, hans vesen og situasjonen tatt i betraktning.
Deflora kunne vært en drøyt 200-siders Vi Menn-artikkel, blasert om sexindustrien i Thailands turistbarer – uten fotografier, vel å merke, skjønt dette blir billedlig nok («Hun tar grep rundt den harde [...].»). Vi får imidlertid innblikk i resonnementene til en likeglad mann som opplever å finne kjærligheten igjen, og spør seg selv om han ikke fortjener den. Møller dømmer ingen. Romanen normaliserer og alminneliggjør sexturisme – det kunne jo vært naboen din, så da er det vel greit, da?