Fanget i Fræna

Køyre frå Fræna er en bitteliten, klaustrofobisk og av og til ganske morsom novellesamling om stedet Gud dessverre ikke glemte. Tittelen er smått misvisende, vi befinner oss hele tiden i Fræna, blant driftige lokalpolitikere, forvirrede skolebarn og gudelige hyklere. I første novelle følger vi riktignok et par som er i ferd med å flytte, men de blir ikke kvitt stedet.

Samlingen ligner mye annet som har kommet ut blant unge forfattere de siste årene, tekstene er akkurat passe magisk realistiske, passe vittige, passe gjenkjennelige og passe samfunnskritiske. De fleste av tekstene kan vanskelig kalles noveller, men de passer også dårlig inn i kategorien kortprosa, til det er de ikke konsentrerte nok. Det er synd, for de er ikke dårlige, mange ganger i lesningen grep jeg meg i å tenke at dette kunne blitt mange gode romaner. Slik de er, føles de fleste av tekstene ikke avsluttede, de følger ikke noe til sin ytterste konsekvens. Det er litt som å bla i kladdeboken til en begavet skriveskoleelev, det er imponerende utkast, men de mangler en klo som man finner igjen i virkelig gode noveller. I frykt for at tungen skal vokse i munnen på meg, slik den gjør i munnen på en kirkeleder i en av de gode novellene – boka er som mange debutanters bøker, fort lest, og fort glemt.