I narsissismens ånd støvsuger Hiawata! kompiskretsen i Oslos indieundergrunn for de hotteste artistene, for å be dem covre dem i anledning en ny singel. Etter å ha fundert lenge har jeg bestemt meg for at konseptet svever i grenselandet mellom kult og klysete.

Singelen Valley Boys er litt mer hardtslående og drivende enn tidligere Hiawata! Det kler dem. Noe som derimot er uforandra, er melodienes umiddelbarhet og poputtrykkets fengende enkelhet. Det kler dem også. Linja «And I will miss a touch and kiss» prentes inn så iherdig at dette fort kan bli låta du har på huet lang tid i etterkant av lyttinga. Om det er noe som er ulempelig med låta, er det at remiksen er så umåtelig mye fetere. Den klubbvennlige elektroremiksen låter som Cut/Copy uten klang på vokalen: den lyse synthlinja kles naken og kald, og nevnte tekstvers er her helt uten selskap. Men selv om det er kulere, har jo de to versjonene hver sin anledning.

Coverlåtene byr på en variasjon som gjør «singel-LPen» til fascinerende lytting. Frøken Frøkedals to band Harrys Gym og I Was a King møtes til den beste: en fuzza og funky «Dylan McKay». Den gode rockelåta «Animals» er også vakker i Dylan Mondegreens strippa og nedmodulerte versjon.

Men det aller beste med hele smæla er vel at den ligger gratis på nett.