; "ROCKER: Vanskelig musikk til tross - Panzerpappa viste både fysisk og psykisk tilstedeværelse.")
ROCKER: Vanskelig musikk til tross - Panzerpappa viste både fysisk og psykisk tilstedeværelse.
FOTO: Mari Lund Haanshus
70-tallskos
; "FLINKISER: Jarle Storløkken og de andre medlemmene i Panzerpappa vet hvordan en spiller ekte prog.")
FLINKISER: Jarle Storløkken og de andre medlemmene i Panzerpappa vet hvordan en spiller ekte prog.
FOTO: Mari Lund Haanshus
; "SMUGTITTER: Sound of Mu´s provisoriske skillevegger med hull i, skapte spesielle seeropplevelser.")
SMUGTITTER: Sound of Mu´s provisoriske skillevegger med hull i, skapte spesielle seeropplevelser.
FOTO: Mari Lund Haanshus
; "ROCKER: Vanskelig musikk til tross - Panzerpappa viste både fysisk og psykisk tilstedeværelse.")
ROCKER: Vanskelig musikk til tross - Panzerpappa viste både fysisk og psykisk tilstedeværelse.
FOTO: Mari Lund Haanshus
; "ROCKER: Vanskelig musikk til tross - Panzerpappa viste både fysisk og psykisk tilstedeværelse.")
ROCKER: Vanskelig musikk til tross - Panzerpappa viste både fysisk og psykisk tilstedeværelse.
FOTO: Mari Lund Haanshus
; "ROCKER: Vanskelig musikk til tross - Panzerpappa viste både fysisk og psykisk tilstedeværelse.")
ROCKER: Vanskelig musikk til tross - Panzerpappa viste både fysisk og psykisk tilstedeværelse.
FOTO: Mari Lund Haanshus
; "KAOTISK: Progrock krever både sin mann, sitt notestativ og et høyt antall instrumenter.")
KAOTISK: Progrock krever både sin mann, sitt notestativ og et høyt antall instrumenter.
FOTO: Mari Lund Haanshus
Vinduet som utgjør en av veggene på Sound of Mu, avslører en vakker vinterkveld på Grünerløkka. Foran står fire pene menn og musiserer for de rundt 15 oppmøtte, som lokalet akkurat har plass til.
- Jeg veit at du liker denne låta, bruttern, sier gitarist Jarle Storløkken, før de går i gang med Kantonesisk Kanotur. Kan det bli triveligere?
Tritonusbaserte riff og vanskelige takter balansert hårfint av vakre og iørefallende melodier som framføres tight og presist, med en symfonisk dynamikk som titt eskalerer i chinasymbalens skumle kssscchhht - idét musikerne myser mot notene på klassiskkonsertvis, vugger med hodene, og slår ut i luften på rockekonsertvis – levner liten tvil om at dette er ekte progressiv 70-talls-rock. Ei heller at gutta har hørt mye på King Crimson. Tidvis ekstremt ukommersielle melodilinjer og meditativ hvisking avslører også mer obskure inspirasjonskilder som Gong og Gentle Giant.
Publikum klapper frem ekstranummeret I Forgot To Push It av Happy The Man. Men kveldens første og siste cover er nok vanskelig å spille, for de fire småkjekler fram en strategi.
- Nei, ikke (tell opp) så fort.
- Jo, kjempefort!
- Jarle teller opp. Da blir det alltid bra.
Låta fyker upåklagelig av gårde, og snart føyer Panzerpappas konsert seg inn i rekken av alle hyggelige minner av drømmer om 70-tallet.
