Om du skulle komme ut for Folk i platehyllene må du for all del ikke la deg lure; det er verken Kirkelig Kulturverksted eller ECM (flyktig naturmotiv knipset fra et NSB-vindu i høy fart), men Jazzland som har gitt ut plata. Dersom denne villfarelsen rettes opp vil du imidlertid snart havne i enda en pikant problemstilling i møtet med norsk jazzfiolins wonderkid: hvordan bedømmer du virtuose musikere først og fremst som plateartister?

Innholdsfortegnelsen først: skeiv polyrytmikk, suggererende bassostinat og rytmegitarfiolin, ispedd repetitive folkemusikkmotiv. En monstrøs intonasjon og frasering hører med på kjøpet. Kvernberg tar utfordringene som følger med fele i moderne bandsammenheng på alvor, og forsøker tydelig å lande galant midt mellom de to bolkene som med store, svarte bokstaver står påskrevet BLUEGRASS og STRINGSWING.

Derfor føles det kjipt å måtte fastlå at Folk fremstår noe personlighetsforstyrret. Sikkert er det i alle fall at dette ligner både på en jazzjam, landskappleik og verdensmusikkfestival, i omtrent like store deler. Jeg foreslår at du går på en Kvernberg-konsert, så får du heller kjøpe denne plata i påfølgende ekstase og oppdage at den kanskje likevel ikke helt lever opp til forventningene dine.