Hvordan gjøre Peer Gynt tilgjengelig for barn? Knut Nærum har i samarbeid med Skuespillerutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo gjort et hederlig forsøk på å finne svaret.

Nærums Peer Gynt er barnifisert - stykket varer ikke lenger enn en gjennomsnittlig barneblære tåler, og slutten er lykkeligere enn i originalen. Ibsen er imidlertid ikke blitt gjort snillistisk: Introduksjonens tittel lyder passende nok «Svik, hor og våpenhandel for barn». Nærum har bare gitt det hele et fengende musikalpreg som, til tross for et Ibsen-år med mang en eksperimentell teateroppsetning, knapt kan sies å være annet enn nyskapende - det er frydefullt å se Nærum kaste en symbolsk bløtkake i Ibsens strenge ansikt.

Det er ingen selvfølge at to ting man liker godt hver for seg fungerer i kombinasjon. Man kan ende opp med noe som ligner på en brødskive med både leverpostei og gulost. Undertegnede er svoren Ibsen-entusiast, og har bare godord å si om Knut Nærum. Fungerer dette? I aller høyeste grad. Nærum har bevart sin galskap, der Døden snakker slang og Kokken Tor-allusjoner og The Bobby Hammock Combo får deg til å le like godt av sceneanvisningene som av selve dialogen. Les! Om det så måtte være som en del av podens dannelse, eller som et middel mot Ibsen-aversjoner i voksen alder.