Voldtekt & romantikk er en debattbok som forsøker å få voldtektsdebatten til å handle om nettopp det. Voldtekt. Ikke om gatebelysning, korte skjørt eller forholdsregler. I stedet om kropper, kvinnelig frykt, identitet og selvbilde. Voldtekt er ikke bare noe som rammer kvinner, det er også med på å produsere kvinnen, hevder Kielos. Ikke fordi alle menn voldtar, men fordi alle kvinnekropper er voldtektsbare.

Boka bringer friske analyser til torgs, og hviler på et godt teoretisk grunnlag. Den er grundig og pedagogisk, og kan dessverre til tider bli vel overforklarende. Kielos balanserer på en ytterst skarp knivsegg mellom fiksjon og fakta, og fiksjonsdelen er mer problematisk. Både på grunn av vel blomstrende metaforer av typen: «Jeg skulle ønske jeg kunne vanne hans arroganse med en stor grønn vannkanne av blikk», og fordi leseren knytter jeg-personens opplevde voldtekt så sterkt til forfatteren, noe som ikke er rart all den tid boka presenteres som sakprosa.

I Ibsens Hedda Gabler blir Hedda truet med å for all framtid være underlagt assessor Bracks makt og vilje. Hennes umiddelbare reaksjon er å konkludere om sin skjebne: «Ufri altså! Nej, - den tanke holder jeg ikke ud! Aldrig». Vi vet alle hvordan det ender. Derfor er Kielos bok et viktig innlegg.