Scrawl

Tuba/Cloroform

Cloroform påstår at da de var små ble de mobbet av de andre barna. Derfor søkte de trøst hos hverandre. Det resulterte i et av de fineste bandene vi har å vise til. Hvem sier at mobbing er usunt ?

Med utgivelsen av fjorårets kanskje beste plate, Do the Crawl, stod Cloroform frem som en av våre fremste ambassadører for kreativitet i en ellers grå musikkverden. Med sin hardcore støyjazz har Stavanger–trioen bevist at Oslo ikke nødvendigvis er Norges musikalske navle.

Nå har de bestemt seg for å la flere av landets fremste musikkutøvere gi sangene fra sin forrige plate nytt liv. På platen «Scrawl» har man muligheten til å oppleve Cloroforms sanger gjenskapt som alt fra lette dansbare sanger til sinna hardcore.

Den minst gjenkjennelige transformasjonen, «dpr.2000», står Deathprod fra Supersilent for. Støyprofessoren har ikledd sangen «Who Cares» sitt eget minimale lydbilde. Sporet fungerer som en Deathprod–låt skal, men de kan kanskje bli litt forutsigbart for de som kjenner musikken hans godt fra før. Derfor er det befriende at den påfølgende remixen til Don King, «go1», er så oppkvikende. Originalsporet er resirkulert til et eksplosivt tog, med fengende gitarriff i forgrunnen. Dette er vel det sporet som vil fungere best på dansegulvet.

Morten Abels «the future aint`t what it used to be» er en poppete abelsk versjon av låten «3000People», og den er svært forskjellig fra Pål Jackmans «turdy townsend peephole», som er basert på det samme originalsporet.

Mens Morten Abel har lagd en lettere poplåt har Pål Jackman fra Wunderkammer skapt et mytisk og lummert lydbilde.

Også tønsbergbandet NoPlaceToHide, engelske The Machines, jazzistiske Mart og mange flere har levert solide bidrag til platen.

Platens styrke ligger i den vellykkete sammensmeltningen mellom originalverkene og de forskjellige bidragene. Cloroform viser en evne til å lage låtmateriale som inspirerer til uforutsigbare løsninger. Samtidig som bandene klarer å trekke frem elementer i Cloroforms låter som de kanskje ikke har vært klar over selv.

Platen er et sterkt vitnesbyrd på hva som skjer, og hva som kan komme til å skje innenfor norsk musikk.

Gå ut og mobb !