Norsk black metal er i skuddet. Nå er det imidlertid fare for at også den melodiske og hardcore–pregede metalgrenen blir eksportvare, eller nærmere bestemt importvare. Det er nemlig en amerikansk label som står bak Follo–bandet Insenses siste langspiller; Soothing Torture.

Plata åpner rolig; en emosjonell pianoklimpring stiller hodet på dyster, før det hele sprenges av menneskeskrik og blytunge gitarer som hugger i med et bankende riff. Torturen kan begynne. I presseskrivet lanserer Insense en ny term; TNWONHM – The New Wave Of Norwegian Heavy Metal. Ambisiøst? Mulig det, men etter et par gjennomlyttinger tror jeg dem. Riffene er djevelske som fanden selv, og hybriden mellom råhet og melodi etterlater deg gispende etter luft samtidig som du vugges i søvn. «I, Deviant» er platas beste eksempel på dette. Riff og satanistiske brøl avløses av melodi og musikalsk flyt.

Dette er bra, men ikke perfekt. På produksjonssiden blir Soothing Torture en del av en forholdsvis konvensjonell metal–tradisjon – litt eksperimentering bør være lov. I stedet for det sedvanlige mørke lydbildet, hadde litt høye lydfrekvenser gjort seg. Men det går for denne gang. «Torture, torture! It pleasures me!»