- Det skal være FULL FØKKINGS - Hele tida. Det blir ikke noe Pøbel ellers, truer Ronny Pøbel bandet før de stuper inn i tittellåta på «Raseri». Den handler om å bli sinna på fylla (Kan ikke ha med noen å gjøre / Har for mye problemer i hodet mitt), og er representativ for resten: Bred-, eller kanskje til og med hjulbeint punkrocksmørje (til orientering tett og streit spilt), som oser Oschlo. Resymé: Du jobber som faen for å få råd til øl («Kjip ut»), du drikker mer og mer («Hobbydranker»), du åpner ikke lenger posten din («Smekk»), du havner på gjeldssanering («Gjeldssanering») og så får du fyken («Fyken»).

Om Ronny Pøbel synger om livet ditt, syns jeg synd på deg. Samtidig finnes det gjenkjennelige øyeblikk her - ja, tekstene på «Raseri» er så nedstrippa og allmenne at de til tider bikker over i det generiske - på «Flå deg ned til fingertuppa» synger han Faen å vi hater sånne som deg / vet ikke hva vi skal gjøre med deg - og det er jo sant, samma hvem du er. Eller hva med dette omkvedet fra «Hvit by», et grettent supplement til Jokkes «Her kommer vinteren»: Nå kommer den jævla snøen (x 3).

Om dette virker negativt, så vit at det finnes nyanser. På «Frekke Faen» synger han sågar Jeg brekker meg / Som faen av deg / Noe er råttent / Noe er bra. Det er så sant som det får blitt i denne sammenhengen.