Der bråk møter melankoli oppstår magi. Og det er i dette skjæringspunktet Christian Fennesz lapper sammen sine elektroakustiske komposisjoner.

Black Sea er et forventningsbelastet stykke musikk. Med forrige soloutgivelse, Venice fra 2004, markerte Fennesz seg nemlig som en lydkunstner av universell størrelse.

Venice og Endless Summer fra 2001 representerer begge et tropisk uttrykk av varme og fuktighet. Men Black Sea skiller seg ut med en langt skarpere produksjon. For der de to foregående albumene høres ut som klamme sommerkvelder, oppleves Black Sea som å stå i en vinterstorm med veldig gode klær.

Man kommer nemlig ikke utenom meteorologien i Fennesz’ univers. Elektronikken hans har en distinkt organisk klang som skaper assosiasjoner til naturen og estetikken. Den sprakende støyen på Black Sea strømmer som en bitende vind, men innhentes av en varme og skjønnhet som ligger i de underbyggende toneartene. Slik omdannes støy, enkle harmonier og lange droner til drømmende musikalske tablåer som gir oss en innsikt i vinterens vesen: Jo visst er årstiden kjip, lang og kald, men vi kunne aldri overlevd uten føleriet og sentimentaliteten som mørket, kulden og livet innendørs tillater oss i disse månedene. Legg deg ned og lytt.