Cornucopia

Akkurat så bra som du tviler på at den er.

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Magnus Moriarty

# Perhaps interior heart politeness

# Metronomicon Audio

Når Magnus Moriartys Perhaps interior heart politeness ikke kjennes overflødig og sjablongpreget, er mye av grunnen at plata faktisk kjennes. Den er lyrisk fullasta av retrofuturistisk spinn, i likhet med et ikke ubetydelig antall forglemmelige «pop»-utgivelser (overflødighetshorn i litt for bokstavelig forstand) det tilsynelatende kunne være naturlig å sammenligne den med, men musikken tillater simpelthen ikke enkle løsninger. Den mest betydelige kjærlighetshistorien på dette albumet er en til Låten – det er en utgivelse med omhu i hver fiber, samtidig som omhuen så godt som aldri henfaller til flisespikk. Det er uforskammet godt gjort, det vitner om en ikke uanselig selvinnsikt og en enda mindre ubetydelig fartstid og klokskap i studiosammenheng (de uinnvidde anmodes om å oppsøke metronomiconaudio.net for å finne ut mer om floraen av musikk han har fingrene sine borti).

Ta trommene. I stedet for å forsiktig underbygge all strengeglasuren med sjenert stikkeføring (les: «underbygge låten»), vet Moriarty og makker Marius Ergo meget godt hvor mye dette materialet tåler, og spiller deretter, låtene piskes på plass med et befriende fravær av ærbødighet (les: «spille for låten»). De skarpe basslinjene følger opp gjør at folkpopens fundament til enhver tid beveger seg på riktig side av skillet mellom skranglete og sprettent, hvor nå enn det måtte være.

I starten gir arrangementene på Perhaps interior heart politeness inntrykk av overdådighet, men jo mer man lytter, jo mer skjønner man at inntrykket er en illusjon – det er svært lite unødvendig mikkmakk på skiva. Der mindre heldige utgivelser av samme art har en tendens til å skjule et fantasiløst låttilfang bak thereminer og triangler, gjør Magnus Moriarty minst mulig for å skjule låtene. I den grad plata fremstår som kompleks, ligger det i låtenes ukuelige egenhet, og produksjonsvalgene gjør lite annet enn å underbygge de ulike krumspringene – mandolinene, fiolinene, koringene og diskotrommene imøtegår lytteren som uventede selvfølgeligheter. Det er mesterklasse, det.

Powered by Labrador CMS