Jeg hadde håpet jeg skulle slippe å bruke Motorpsycho som referanse noe særlig mer, men her er det så mye som ligner at det trengs. Er det skamløs og direkte replika eller bare felles referanser? Det i alle fall mye MP anno 2000 i måten X-queen of the Astronauts arrangerer musikken sin på. Både bassriffing, vokalharmonier og, ikke minst gitarplukk, er veldig Let them eat cake.

X-queen of the Astronauts er den nye vinen norsk easy listening poprock. Parolen er noe sånt som «Handclaps, fingersnaps and rock’n’roll!» Live er det ikke like easy i lydbildet som på plate, men melodien er der, og den positive gladpopen som er bandets varemerke, formidles med stor overbevisning, og folk danser og klapper.

Vokalist og bassist Thomas Helgaseth minner meg litt om Francis Moon fra Cato Salsa Experience både i framtoning på scenen og musikalsk. Hans ablegøyer og høyst smittsomme rockefot gjør ham til en god frontfigur. Og, for pokker, han kan synge! Alle i bandet synger faktisk ganske bra, og det er litt Beach Boys-ambisjon over koringene.

Låtmaterialet er det heller ingenting å utsette på. Den nye låta «Saxophone» er en umiddelbar slager, og den episke avslutningen på David Bowie-inspirerte «Jupiter girls» topper den ellers ganske velsmakende kransekaka konserten var.