Rock. Rock’n’roll. Gitarrock. Boogierock. Scandirock. Ballerock. Tregrepsrock. High-speed rock’n’roll. Rockefot-rock. Cock-rock. Blues-rock. Rocka blues. Snabbrock. Rocke-rock. KISS, The Stooges, Gluecifer, Hellacopters, Turboneger. 1-2-3-rock som faen!

Rock går aldri av moten. Fordi det er fett. Rett og slett. Nye generasjoner aspirerende riddere i satans tjeneste vil alltid oppdage klassikerne, kjøpe seg Gibson-gitarer og lære seg blues-skalaen og synkopering. Det er en naturlov.

Så lager man band som høres ut som satan i helvete på blåmandag til å begynne med, men som nærmer seg noe man kan kalle musikk etter et par år. Så blir man voksen, man raffinerer teknikken og finner sitt eget uttrykk som setter preg på det hele.

Senits særpreg er i stor grad trompet. Tror aldri jeg har hørt et klassisk rock’n’roll-band med trompet før, så det var en gledelig overraskelse. Ut over det finner ikke Senit opp verken hjulet eller kruttet på nytt. Overboard inneholder tre spor rock med trompet, og det beste sporet er b-siden med den grammatikalsk interessante tittelen «All you need are lies».

Dette er velprodusert og velkomponert klassisk rock. Med trompet. Refrengene er fengende og allsangvennlige, og jeg blir glad og får lyst på øl. Bra levert.