Studinebandet Enorma Sass returnerte til den purpurrøde Skuret-scenen forrige onsdag for å prøve å bevise at det finnes lyspunkter i hverdagen.

Til forskjell fra deres vellykkede konsert på samme sted for et par måneders tid siden, var det denne gangen ingen blomster på scenen. Det var jo tross alt midt i uka! Men blomster eller ikke er jo samme faen - desto verre var det at det ikke virka som om jentene hadde det fullt så gøy som de pleier. Vanligvis fenger bandets entusiastiske attityde publikum like umiddelbart som de catchy gladpopmelodiene. Foruten at dette til dels manglet, er det også satans kjipt at koringene drukna i lydbildet, da de er et viktig element i mange av låtene. Dermed ble ikke dette en like kanonkul opplevelse som en Enorma Sass-konsert vanligvis er. Heller en smule, tja… hverdagslig? Selv under grillfesten på DNS ved semesterstart strålte de mer.

At denne stemningen preger konserten, er veldig synd, for Enorma Sass er enormt kick-ass. Thea Glenton Raknes har en særegen og gripende vakker tremolostemme som skiller bandet ut fra massen. Tror du meg ikke, bør du ta turen til Betong 3. desember, da Enorma Sass tar en onsdags-dacapo. La oss håpe at dette blir et enda større lyspunkt i hverdagen, med flere varmende smil fra scenen.