Fatso handler om Rino, den noenogtredve år gamle feite runkemannen med stort hjerte, hvis ensomme liv består av jobb, porno og melonpuling. Helt til svenske Malin på 20 flytter inn, fulgt av vill festing, pene mennesker og tjallabais.

I Rinos verden er kvinnekroppen synlig over alt og servert på fat samtidig som den er høyst utilgjengelig. I pornoen gjelder «har du lyst har du lov», men i Rinos virkelighet er det knapt nok lov å ha lyst. Rino vil bare pule, men ingen vil pule ham.

Dette er Sex og singelliv snudd på hodet. For det handler om nettopp sex og singelliv. Men der tv-serien forteller at man som singel drukner i sex og kan forsyne seg på kjøttmarkedet, og slik tegner et slags bilde av feminin frigjøring, er filmen basert på Lars Ramslies roman det motsatte. Den illustrerer frustrert, fornektet manndom som skriker etter frigjøring.

Regissør Frölich kunne med fordel turt å dra inn mer av det underliggende mørket som ligger i Ramslies roman, selv om den da kanskje kunne blitt vanskeligere å fordøye for det brede kinopublikum. Bokens Rino nøyer seg nemlig ikke med å runke i senga til Malin. Og selv om Nils Jørgen Kaalstad gjør en glimrende jobb i hovedrollen, blir man litt for fortrolig med filmens Rino.

Men i sum er Fatso severdig. For både runkere og ikke-runkere.